Salmo salar

Beskrivelse:
Laks har to ryggfinner hvorav den andre mangler beinstråler og kalles fettfinne. Laksen likner på sjøørret/innsjøørret men har færre mørke flekker på gjellelokk, ryggfinne og kropp, særlig under sidelinjen, enn ørreten. Laksen har også noe lengre og smalere halerot enn ørreten og halen er svakt kløftet. Fargene kan variere avhengig av oppholdssted, alder og gyting. Fargen er sølvblank med sorte flekker i havet (blank laks), men mer fargerik grønn-gul-brun med sorte og røde prikker og flekker under gyting i elva. Hos gyteklar hannlaks vokser underkjeven ut til noe som likner en oppadrettet krok. Laksen gyter i ferskvann, og ungene lever den første del av livet i elva. Laksen gyter i samme elv som den selv ble klekket og kan forsere stryk og fosser med 3-4 m lange hopp for å nå klekkestedet. Laksen kan foreta lange vandringer i havet som også er der hvor laksen vokser mest. En hunnlaks kan bli inntil 20 kg mens de største hannene kan bli inntil 150 cm og 40 kg. I havet livnærer laksen seg av krepsdyr og fisk. Som ung lever laksen stort sett av insekter på elva. Når den voksne laksen vandrer opp i elva for å gyte tar den i liten grad til seg næring. Mange laks dør etter første gyting, og det er relativt få som overlever til andre gyting. Dette skyldes både at gytingen er krevende, at mange dør i havet, og at mange blir fisket opp før de får gyte en annen gang. I fjorder og langs kysten drives det et utstrakt oppdrett av laks og laksen er en ettertraktet matfisk med et velsmakende rosa/oransje kjøtt. Den spises fersk, rå, kokt eller stekt, røkt, raket og gravet.